Skip to main content

Hva kan media og kunst si om selvmord, og hvordan?

RVTS og LEVE inviterer til panelsamtale og utdeling av Papagenoprisen.

Når media, kunst og kultur berører selvmord, hvilken åpenhet hjelper, og hva kan skade?

RVTS og LEVE inviterer til en kveld om formidlingsansvar og livreddende historier. Kvelden markerer den første utdelingen av Papagenoprisen, en ny nasjonal medie- og formidlingspris som løfter fram journalistikk, medieproduksjoner og kunst- og kulturuttrykk som gir håp og styrker trygge samtaler om selvmord.

Program

17.30:

Dørene åpner

18.00:

Velkomst

  • Papageno-arien fra Tryllefløyten, ved operastudenter
  • Faglig introduksjon: Papageno- og Werther-effekten, ved Fredrik Walby, Nasjonalt senter om selvmordsforskning og -forebygging
  • Musikalsk innslag ved Lars Lillo-Stenberg

18.45:

Panelsamtale: Hva kan media og kunst si om selvmord, og hvordan?

Reidun Kjelling Nybø (moderator), Linn-Jeanethe Kyed, Annemarte Moland, Ingebrigt Røen og Ingeborg Senneset

19.25:

Trenger vi en Vær Varsom-plakat for kunst og formidling?

Katrine Dambo (LEVE) og Julie Andreassen (RVTS)

19.30:

Prisutdeling

  • Juryens begrunnelse
  • Presentasjon av prisen og kunstverket, ved Maud Angelica Behn
  • Prisutdeling

19.55-20.00:

Avslutning

Disse møter du:

Linn-Jeanethe, skaper og manusforfatter av blant annet tv-suksessen «Rådebank».
Ingeborg Senneset, frilansjournalist, forfatter og foredragsholder

Annemarte Moland, journalist i Aftenposten. Vinner av European Press Prize og SKUP-diplom for prosjektet Trigger Warning

Ingebrigt Røen, tidligere leder for Kirkens SOS i Trøndelag, mangeårig sykehusprest ved St.Olav

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk redaktørforening

Fredrik Walby, forsker, psykologspesialist og nestleder, Nasjonalt senter om selvmordsforskning og –forebygging

Maud Angelica Behn, kunstner og forfatter

Lars Lillo-Stenberg, norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er særlig kjent som frontfigur og vokalist i rockegruppen deLillos

Pressepub

Norsk Journalistlag i Oslo (NJ Oslo) arrangerer månedlig Pressepub for venner og kollegaer i mediebransjen. Det foregår på Verdensrommet, puben på Pressens hus.
Pressepub er et uformelt og lavterskel treffsted for folk i bransjen etter arbeidstid. Vi har sjeldent noe særlig program, men et kjent fjes fra mediene pleier å dukke opp som månedens DJ. Dette er først og fremst en arena for å kunne skravle fritt med kollegaer og få nye bekjentskap i bransjen.
Verdensrommet holder som regel åpent 15 – 02. Pressepub er ikke et lukket arrangement, og stedet er åpent for alle som ønsker å komme. Derfor kreves det heller ingen påmelding.
Medlemmer av NJ i Oslo får påstandert den første drikken, gjennom nyhetsbrevet.
Mer info: www.njoslo.no

Journalistikk med klimabriller

Kursleder: Agnes Bridge Walton, IJ

Hele samfunnet, fra finansmarkeder til helse, utdanning, byutvikling, landbruk og mye mer, berøres og endres i klimakrisens tid. I dag trenger alle journalister klimakunnskap i arsenalet sitt.

IJs todagerskurs ruster deg til å fortelle om verden med klimabriller på og inspirerer til å skape en dristigere klimadekning.

Kurset gir en grundig oppdatering i klimavitenskap og innføring i klimajournalistikk som engasjerer. Du får helt nye verktøy som hjelper deg å dekke klimakomponenten i alle typer saker bedre og mer levende.

Hva engasjerer og hva gjør at publikum faller av? Hvordan finner du den lokale relevansen i globale problemer? Og hvordan dekker du mer enn bare tørre rapporter og toppmøter?

Vi lærer deg å lede i nyhetsbildet, grave i klimasaker og utfordre vedtatte sannheter.

Dette lærer du:

  • en innføring i ledende klimaforskning
  • å dekke klimaløsninger og ny teknologi på en kritisk måte
  • å finne, bruke og faktasjekke klimadata
  • å bruke kart og satellittdata for å granske og visualisere
  • nye verktøy for å generere egne klimadata
  • å skape engasjerende narrativ om en verden i endring

Bruk AI i journalistisk research

Kursledere: Henrik Brattli Vold og Ståle de Lange Kofoed, fagmedarbeidere, IJ

ChatGPT og nye verktøy fra kjente aktører som Google, Meta og Microsoft har snudd opp ned på hvordan vi kan finne og koble informasjon fra internett. Men hva er egentlig nytt, hvilke verktøy bør vi kjenne til og hvilke muligheter gir kunstig intelligens for journalistisk research?

Dette kurset gir deg svarene på disse problemstillingene, og oppgraderer kunnskapen din om hvordan du driver research i 2024 i forhold til tidligere.

I tillegg lærer du blant annet hvordan du skriver de gode promptene for å få gode svar i ChatGPT og andre chatbotter, og hvordan du kobler prompter med søk i Google, såkalt dorking.

Andre elementer vi fokuserer på i dette to dager lange kurset er bruk av AI til å intervjue, analysere og visualisere datasett, hvordan du kan utnytte plattformer som Hugging Face og Github – og hvordan du begynner å trene din egen AI.

Dette lærer du:

  • Du kommer i gang med AI, og målet er å gi deg en dypere forståelse for hva AI kan gjøre – og ikke gjøre.
  • Konkrete verktøy som kan hjelpe deg i informasjonsinnsamling, bearbeiding og presentasjon.
  • Søkemåter som gir deg nøyaktig den informasjonen du trenger.

Rykkekurs for norske forhold

Ulykker, knivdrap, leirras og skyting. De siste årene har nyhetsbildet vært preget av kriser som har rammet lokalsamfunn brått og uventet. Hva gjør du når de alvorlige hendelsene skjer i ditt nærområde og du skal rykke for å dekke saken?

Avisa Oslos egen rykkepioner Stig Kolstad lærer fra seg de viktigste rutinene ved hendelser etter mange år som både politiførstebetjent og rykkejournalist i VG og AO. Du får også etikk-trening fra Sindre Granly Medalen i Presseforbundet og lære viktigheten av å forstå egne reaksjoner, debriefing og kollegastøtte fra NJs Trond Idås.

Kurset er for deg som skal dekke ulykker, krim og kriser i Norge. Det kan være lokale eller nasjonale hendelser som uten forvarsel ryster samfunnet. Da lønner det seg å være godt forberedt, mentalt klar og vite hva man skal gjøre på åstedet, overfor mennesker i krise, presseetisk rundt publisering og etterpå.

Du lærer:

  • Forberedelser: Mentalt, fysisk og utstyret som bør være på plass
  • Fremme på åstedet: Hva gjør du – hvem prater du med – og hva gjør du ikke?
  • Egen sikkerhet i skarpe situasjoner.
  • Kommunikasjon og rutiner i redaksjonen – hva fungerer?
  • Hva sier Vær Varsom-plakaten: Etiske dilemmaer i møte med folk i krise
  • Hva gjør du etter oppdraget: Reaksjoner – defusing – kollegastøtte

Slik arbeider vi:

Kunnskapsdeling fra og med erfarne journalister og fagfolk samt dilemmatrening og refleksjonsoppgaver. Etter dette intensive kurset kurset skal du være godt rustet til å møte krevende hendelser i felt eller på desken.

Passer for:

Journalister som vil være forberedt på å rykke når det skjer noe.
Sommervikarer er også velkomne.

Praktisk info:

Kunnskapsdeling fra og med erfarne journalister og fagfolk samt dilemmatrening og refleksjonsoppgaver. Etter dette intensive kurset kurset skal du være godt rustet til å møte krevende hendelser i felt eller på desken.

Kurset passer for journalister som vil være forberedt på å rykke når det skjer noe. Sommervikarer er også velkomne.
Frilansere og arbeidsledige som er medlem av Norsk Journalistlag har egne støtteordninger for deltakelse på IJ sine kurs. Les mer her >>

Kursledere:

Stig Kolstad, Avisa Oslo
Tidligere politiførstebetjent, nå en av landets fremste «rykkere» som journalist for Avisa Oslo. Ofte før nødetatene på åsteder og med nesten 20 års erfaring som politi og journalist.

Sindre Granly Medalen, Presseforbundet
Jobber daglig med etikk og juss i Presseforbundet, med solid og fersk kunnskap om journalistiske dilemmaer i møte med kriser, katastrofer og personlige tragedier. Tidligere journalist og reportasjeleder i Dagbladet.

Trond Idås, NJ
Har jobbet i en årrekke med sikkerhet for mediefolk og er nesten i mål med en PhD der temaet er kollegers betydning for  posttraumatisk stress og posttraumatisk vekst blant journalister som har vært på krevende oppdrag. Tidligere journalist og vaktsjef i Aftenposten.

Kollasj med påskriften "Er alder en blindsone i mediene? Hvordan fremstiller mediene eldre arbeidstakere, og hvordan er det å være eldre arbeidstaker i mediene?" og bilder av Nanna Fredheim, Mette Bugge og Kari Østhus. I tillegg er det bilde av interiør fra Pressens hus og flere logoer.

Er alder en blindsone i mediene?

Hvordan fremstiller mediene eldre arbeidstakere, og hvordan er det å være eldre arbeidstaker i mediene?

Velkommen til debattmøte i regi av Kristiania, Norsk redaktørforening, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Pressens hus, og Senter for seniorpolitikk. Hvordan fremstilles eldre arbeidstakere i mediene, og hvordan er det å være eldre arbeidstaker i mediehusene?

Program:

Velkommen ved direktør Kari Østerud fra Senter for seniorpolitikk.

Konferansier: Prorektor Jens Barland, Kristiania.

1. Eldre arbeidstakere i spaltene

Presentasjon fra Kristiania av en ny rapport om hvordan eldre i arbeidslivet fremstilles i pressen. Ved førsteamanuensis Nanna Fredheim. Her kan du lese mer om igangsettingen av prosjektet.

2. Eldre arbeidstakere i redaksjonene. Hvordan er det å være journalist over 50?

Fremleggelse av noen av resultatene fra ny medlemsundersøkelse, aldersstatistikk over medlemmene, krav om kompetanseplan for alle, og om livsfasepolitikk. Ved Trond Idås, Norsk Journalistlag.

3. Panelsamtale

Ansvarlig redaktør og adm. direktør i VG Gard Steiro

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad

Førsteamanuensis ved Kristiania, Nanna Fredheim

HR- og Organisasjonsdirektør i Mentor Medier, Trude Greni

Ordstyrer: Direktør ved Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud

4. Hva skal til for å blomstre i redaksjonen etter 50?

Hvordan kan de neste 15 årene i jobb bli de 15 beste for dagens journalister? Ved forfatter og tidligere sportsjournalist i Aftenposten Mette Bugge.