Kalde saker inn i varmen: Nye DNA-metoder for politiet – hva betyr det i praksis?

I høst fikk norsk politi klarsignal til å bruke slektskapssøk i kommersielle DNA-databaser i sin etterforskning av alvorlige forbrytelser. Men hvilke saker kan dette bli brukt i?

Politiet har også testet ut bruk av fenotyping (der man finner en persons fysiske trekk basert å analyse av DNA) og slektskapssøk i politiets DNA-register over straffedømte. Disse metodene er det fortsatt uklart om vil bli tatt i bruk. Fenotyping kan brukes både som del av slektsforskning, og som et slags genetisk øyenvitne – men det er uklare rammer for hvordan fenotyping kan brukes. Søk i politiets eget DNA-register vil kreve en lovendring hvis det skal benyttes. Hva betyr dette for norsk politi? Hvilke erfaringer har man gjort seg i våre naboland, hvor disse nye metodene allerede er tatt i bruk? Og hvilke utfordringer knyttet til etikk og personvern står vi overfor både ved bruk av kommersielle DNA-databaser, familiesøk i politiets eget register og bruk av fenotyping?

På dette åpne møtet på Pressens hus har Bioteknologirådet invitert de som har vært involvert i å prøve ut de nye DNA-metodene, en forsker fra digital kriminologigruppen ved UiO og leder for «Cold Case»-gruppen i Kripos.

Du får høre mer om:

• Hva innebærer bruk av slektskapssøk i kommersielle DNA-databaser? Hvordan gjøres det i praksis, og hvordan jobber slektsforskeren sammen med politiets etterforskere? Hvordan kan fenotyping brukes i kombinasjon med slektsforskning? Hvilke saker vil denne metoden brukes til? Og skal brukes også inkludere å finne identiteten til ukjente døde?
• Hva innebærer familiesøk i politiets eget DNA-register over straffedømte? Hvem er i dette registeret? Hva gjør at metoden ikke kan brukes i dag?
• Hva er egentlig fenotyping? Hvilken informasjon om en persons ytre trekk er det man kan si med høy sikkerhet – og hvilke trekk vet man mindre om? Hvilke utfordringer er det ved å bruke denne typen informasjon, som blant annet inkluderer biogeografisk opphav (etnisitet)?
• Hva er veien videre for politiet nå?

Deltakere: 

• Espen Erdal, leder av seksjon for kalde saker i Kripos
• Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos
• Monica Strand, slektsforsker som har bistått politiet
• Silje Anderdal Bakken, forsker i kriminologi, UiO

Se mer informasjon her