«Gjennom et langt journalistliv har jeg lest mange avisbiografier. Sven Egil Omdals bok om Stavanger Aftenblad er den soleklart beste», skriver litteraturanmelder Jan Nyberg i anmeldelsen av boka. Han gir terningkast 5.
Boken selges på arrangementet i Pressens Hus.
Full beskjed selges også i Aftenbladets lokaler i Stavanger sentrum, hos bokhandlere og i Wigestrands nettbutikk.
Du har rett til innsyn i det meste som foregår i stat og kommune. Men du må vite hvor du leter, hva du leter etter og hvordan du gjør det. Det lærer du på to dager med Tarjei Leer-Salvesen.
Salvesen er blant landets ledende journalister på offentlighet og innsyn. På dette kurset får du en liten dose innsynsregler, masse gode teknikker for søk etter dokumenter og en del tips til organisering av researchen.
I første delen av kurset lærer du å beherske verktøyene som sikrer deg gode skriftlige kilder, om eInnsyn, Innsyn.no, offentlighetsloven, miljøinformasjonsloven og hvordan du ber om innsyn i det som ikke finnes i postjournalen. Siste del av kurset handler om innsynsmuligheter overfor private virksomheter og i dokumenter du aldri vil finne i en postjournal.
Dette lærer du:
Du får eksempler, oppgaver og tid til å søke selv med sikte på egne saker. Det er en fordel å tenke gjennom en sak du vil jobbe med før kurset, der du ønsker å komme videre med god bruk av skriftlige kilder.
Praktisk informasjon
Dette kurset passer for alle aktive journalister som av og til trenger informasjon fra offentlige virksomheter. Godt egnet også for studenter og lærere med interesse for feltet.
Kunstig intelligens endrer graving, research og kildearbeid i rekordfart. I dette intensive endagskurset lærer du å bruke språkmodeller som en utvidelse av din egen metode – ikke bare som et svarverktøy.
De fleste mediehus har gode KI-funksjoner i publiseringsverktøyet, som effektiviserer publisering og tekststruktur, men for journalister er det enda viktig å ta teknologien i bruk for å styrke din egen journalistikk.
Kurset gir deg innsikt i hvordan du bruker KI på en måte der du kombinerer tradisjonell metode med nye verktøy for dypere og mer effektiv research. Vi går gjennom hvordan du styrker datasøk, dybdereportasjer, idéutvikling og verifiseringsarbeid med GPT, Perplexity, NotebookLM og Claude.
Etter kurset skal du ha fått en dypere forståelse av hvordan du kan bruke KI i hverdagen din som journalist – kanskje på helt andre måter enn du trodde var mulig.
Oppfølgingsmøte etter kurset:
25. september kl 14-16 møtes gruppen digitalt for å dele erfaringer med de nye måtene å bruke KI i hverdagen på.
Dette lærer du:
• Journalister som jobber med et tema, undersøkende journalister og redaksjoner som jobber med avansert research
Kursleder: Jarle Leirpoll
Universell utforming av video er lovpålagt for offentlige aktører og anbefalt for private, og dette medfører krav til blant annet teksting, lesbarhet, taletydelighet og synstolkning.
Det kan være tidkrevende å lage videoer som tilfredsstiller disse kravene, og derfor er det viktig med god arbeidsflyt med høy grad av automatisering der det er mulig. På dette kurset lærer du teknikker og metoder som hjelper deg i prosessen.
Hvorfor ta dette kurset?
Du blir trygg på at dine videoer overholder kravene til Universell Utforming.
Du blir kjent med ulike verktøy som gjør at du sparer tid.
Du lærer god arbeidsflyt som sørger for effektivitet og nøyaktighet.
Kursledere: Henrik Brattli Vold og Agnes B. Walton, fagmedarbeidere, IJ
ChatGPT og nye verktøy fra kjente aktører som Google, Meta og Microsoft har snudd opp ned på hvordan vi kan finne og koble informasjon fra internett. Men hva er egentlig nytt, hvilke verktøy bør vi kjenne til og hvilke muligheter gir kunstig intelligens for journalistisk research?
Dette kurset gir deg svarene på disse problemstillingene, og oppgraderer kunnskapen din om hvordan du driver research i 2025 i forhold til tidligere.
I tillegg lærer du blant annet hvordan du skriver de gode promptene for å få gode svar i ChatGPT og andre chatboter, og hvordan du kobler prompter med søk i Google, såkalt dorking.
Andre elementer vi fokuserer på i dette to dager lange kurset er bruk av AI til å intervjue, analysere og visualisere datasett, hvordan du kan utnytte plattformer som Hugging Face og Github – og hvordan du begynner å trene din egen AI.
Dette lærer du:
Dette er noen av temaene på årets åpenhetsseminar mandag 23. september kl. 12:00-14:30 på Pressens hus. I tillegg presenteres en helt ny undersøkelse om regelstridig kommunikasjon mellom folkevalgte på digitale plattformer.
Utdrag fra programmet:
12:10 -12:40 Kan innsyn i NRK true kildevernet?
I en ny uttalelse kritiserer Sivilombudet klagebehandlingen til departementet i en sak om innsyn i reiseregninger i NRK. NRK mener uttalelsen er problematisk opp mot kildevernet og NRKs redaksjonelle uavhengighet.
Sivilombud Hanne Harlem redegjør for uttalelsen. Deretter blir det samtale med NRKs juridiske direktør Olav Nyhus, fungerende nyhetsdirektør i NRK Marius Tetlie og nyhetsleder i Aftenposten Vegard Venli.
12:40 – 13:25 Får vi reell åpenhet om aksjeeier og eiere av virksomheter
– Ny rapport om åpenhet om aksjeeierskap, leder for utvalget og advokat Malin Tønseth presenterer gruppas hovedkonklusjoner.
– Statssekretær i Finansdepartementet, Geir Indrefjord, forteller om forslag til nye regler om tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.
– Panelsamtale og debatt: Hvorfor er åpenhet om eier- og aksjeopplysninger viktige for samfunnet og hvor langt skal vi strekke oss? med blant andre forsker Andreas Økland, Kari Elisabeth Kaski (SV), Mahmoud Farahmand (H) og Jonas Veland, Tax Justice Norge.
13:30 – 14:00 Hemmelige politiske prosesser i kommuner?
Hva skjer med den grunnlovsfestede åpenheten når lokalpolitikken flytter inn i digitale løsninger?
Presentasjon av Norsk presseforbunds offentlighetsutvalgs undersøkelse om åpenhet folkevalgtes kommunikasjon i digitale møteportaler.
Sivilombud Hanne Harlem forteller om tidligere undersøkelser knyttet til kommunikasjon mellom folkevalgte.
Panelsamtale med blant andre Eirik Haugen, redaktør i Østlands-Posten, Birgitte Gulla Løken, ordfører i Larvik (H) og Boye Bjerkholt, gruppeleder for Venstre i Lillestrøm.
14:00 Utdeling av Norsk Presseforbunds åpenhetspris 2024!
Temaet knytter seg til regjeringens strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, som etter planen skal legges frem våren 2025.
I Norge har vi et godt utgangspunkt for å stå imot forsøk på påvirkning gjennom et bredt mediemangfold, høy tillit og en høyt utdannet befolkning. Samtidig har utbredelsen av sosiale medier, endrede medievaner, økt uro i verden og utviklingen innenfor generativ kunstig intelligens, gjort at det er nødvendig å vurdere om vi bør gjøre mer.
EU har i den senere tid vedtatt Forordningen om digitale tjenester (DSA) og Mediefrihetsforordningen (EMFA). Disse har bl.a. som formål å verne om pressefriheten og redusere de samfunnsmessige risikoene på ulike internettplattformer.
Dette vil få konsekvenser for hvordan de store tek-selskapene kan utforme og drifte sine sosiale medieplattformer. Forutsatt at forordningene blir innlemmet i EØS-avtalen, vil det være viktig at Norge utnytter de mulighetene som ligger i disse regelverkene.
Vi har invitert følgende representanter fra norske medier og globale sosiale medieplattformer til dialog:
Det vil også være åpent for spørsmål og kommentarer fra øvrige deltakere. Samtalen vil bli ledet av journalist i NRK, Hege Moe Eriksen.
Før debatten vil Medietilsynets direktør Mari Velsand gjennomgå hovedpunkter i EU-forordningene som kan få betydning for vår motstandskraft mot desinformasjon. Andreas Skjøld-Lorange fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil innlede med å gi oss en situasjons- og problembeskrivelse for trusselen fra desinformasjon i dag.
