Skip to main content

Tag: Korall

Blindsonen Israel

Written by Kristin Borge on . Posted in Debatt, Program.

Et land som splitter opinionen. En konflikt som vekker sterke følelser. Har norske medier berøringsangst når det gjelder Israel og Palestina?
Velkommen til årets andre Blindsone – en kveld med skarpe analyser, sterke meninger og åpen debatt om journalistikk, dekning og offentlig ordskifte.
📣 I panelet møter du:

• Jørgen Jensehaugen, forsker
• Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen
• Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten
• Sidsel Wold, journalist og forfatter
Samtalen ledes av Gry Veiby.
🕓 Dørene åpner kl. 16.00
🎤 Debattstart kl. 16.30
Kan du ikke komme fysisk? Arrangementet streames, så du kan følge debatten hjemmefra.

Fotorett og fotoetikk

Written by Silje Endsjo on . Posted in Kurs, Program.

Kursleder: Arne Jensen, seniorrådgiver hos Norsk Redaktørforening

Hvorfor ta dette kurset?

Bilder er blant journalistikkens sterkeste virkemidler. De dokumenterer, avslører og berører, men kan samtidig krenke, mislede eller skade. I en hverdag der alle har kamera i lomma, og bilder sprer seg umiddelbart via sosiale medier, stilles det stadig større krav til journalisters kunnskap om hva som er lov, hva som er lov å fotografere, hva som er tillatt å bruke av andres bilder og hva som er etisk riktig å publisere.

Dette kurset gir en praktisk og oppdatert gjennomgang av fotorett og fotoetikk, med utgangspunkt i reelle journalistiske situasjoner.
• Hvor kan vi fotografere
• Hvem kan nekte fotografering
• Hvilke begrensninger som gjelder, både i det offentlige og private rom
• Hvilke bilder kan publiseres
• Hvordan hensynet til privatliv, barn og sårbare personer veies mot allmennhetens informasjonsbehov

Kurset tar også for seg bruken av andres bilder: fra sosiale medier, fra publikum og fra åpne kilder og hvordan opphavsrett, sitatrett og dagshendingsregelen setter rammer for journalistisk bruk. Til slutt berører vi etiske gråsoner knyttet til gjenbruk av bilder i nye sammenhenger, og åpner for diskusjon om etisk bruk av KI-genererte bilder i journalistikken.

I løpet av en intensiv dag får du større trygghet i fotovurderinger og bedre juridisk og etisk forståelse i bildebruk.

Lær deg journalistisk bruk av ChatGPT

Written by Silje Endsjo on . Posted in Kurs, Program.

Kursleder: Ståle de Lange Kofoed, IJ

Hvorfor ta dette kurset?

Har du en konto, eller er nysgjerrig på KI-verktøyet ChatGPT? Kanskje litt usikker på hvordan du fullt ut bruker verktøy og funksjoner som å bygge egne GPT-assistenter, utnytte ChatGPTs agentmodus og modellens grundig research-funksjon?

På dette dagskurset får du både en innføring i verktøyene, og du tester dem ut selv med egne utfordringer og gjennom praktiske oppgaver. Og som innledning til det hele, kanskje noe av det viktigste journalister må mestre ved bruk av generativ KI i dag, hvordan prompte verktøyene for å få mest mulig nyttige svar?
Og trenger vi egentlig å google lenger? (Svaret på det siste er faktisk ja!). På dette kurset lærer du hvordan du bør bruke tradisjonell Google i 2026, og hvordan du kombinerer bruk av Google og ChatGPT til journalistisk research.
Målet ved slutten av kursdagen er en forståelse av hvordan du best instruerer disse verktøyene for å få gode svar, og hvilket av verktøyene du bør bruke, avhengig av hva du ønsker å oppnå.

Lag journalistikk som berører og engasjerer

Written by Silje Endsjo on . Posted in Kurs, Program.

Kursledere: Torben Schou og Christian Ingebrethsen

Hvorfor ta dette kurset?

Mange redaksjoner ønsker seg journalister som ikke bare leverer korrekt informasjon, men som også skaper nærhet, engasjement og gjenkjennelse. På dette kurset får du verktøykassa for å lage fengende saker.

Journalistikk kan oppleves som sterkere når den har en tydelig stemme. Når publikum kjenner igjen hvem som forteller – uten at historien mister tyngde eller troverdighet. Dette kurset handler om hvordan du kan bruke deg selv, og kilder  mer bevisst i journalistikken. Du lærer å utvikle ideene og gjøre dette på en faglig og redaksjonell trygg måte, med en personlig, tydelig og konsekvent journalistisk stil.
Ifølge kursholderne Torben Schou og Christian Ingebrethsen, gjør det også livet som journalist gøyere!
Her lærer vi deg å finne din stemme og lage sakene på en unik måte som treffer seere, lesere og lyttere. Slik blir journalistikken din mer autentisk, interessant og kreativ. Du får tips til hvordan du skal få flere og bedre ideer og kilder. Og du får enkle triks til hvordan du kan berøre og engasjere. Slik at folk stopper opp, legger merke til og husker det du har laget.

På dette kurset får du konkrete teknikker, kreative grep og massevis av inspirasjon – uansett om du jobber med lyd, video eller tekst. Og du får en ny forståelse av hvordan personligheten din kan være din største journalistiske styrke. Kunstig intelligens er en viktig del av fremtiden. Men den ekte, menneskelig fortalte historien vil alltid være det viktigste verktøyet i nåtiden.
Christian Ingebrethsen (NRK) og Torben Schou (DR) er to av Skandinavias mest kreative nyhetsfortellere, som på ulikt vis har funnet sin unike stemme. Nå får du tilgang til deres verktøykasse som vil hjelpe deg å finne din.

Pressepub

Written by Kristin Borge on . Posted in Undersider.

Norsk Journalistlag i Oslo (NJ Oslo) arrangerer månedlig Pressepub for venner og kollegaer i mediebransjen. Det foregår på Verdensrommet, puben på Pressens hus.
Pressepub er et uformelt og lavterskel treffsted for folk i bransjen etter arbeidstid. Vi har sjeldent noe særlig program, men et kjent fjes fra mediene pleier å dukke opp som månedens DJ. Dette er først og fremst en arena for å kunne skravle fritt med kollegaer og få nye bekjentskap i bransjen.
Verdensrommet holder som regel åpent 15 – 02. Pressepub er ikke et lukket arrangement, og stedet er åpent for alle som ønsker å komme. Derfor kreves det heller ingen påmelding.
Medlemmer av NJ i Oslo får påstandert den første drikken, gjennom nyhetsbrevet.
Mer info: www.njoslo.no

Kom i gang med graving

Written by Kristin Borge on . Posted in Kurs, Program.

Kursledere: Vegard Venli og Ståle de Lange Kofoed, fagmedarbeidere IJ

Kurset er gratis og kun for presseorganisasjoner. Du må jobbe eller frilanse for et redaktørstyrt mediehus for å melde deg på.

I anlednings IJs 50 års jubileum vil vi gi tilbake til bransjen og tilbyr derfor dette kurset gratis!
Det er begrenset antall plasser og alle vil få tilbakemelding på om de har fått plass på kurset innen 18. mai.

Går du med en drøm i magen om å lage mer avslørende journalistikk? På dette kurset hjelper vi deg i gang.

Hvorfor ta dette kurset?

På dette kurset skal vi grave i reiseregningene til maktmenneskene i ditt dekningsområde. Vi skal sjekke hvem det offentlige handler med. Og vi skal få ut de avslørende lovbruddene som gjemmer seg i offentlige databaser.

Og vi skal lære hvordan vi kan få hjelp av smarte AI-verktøy på veien.

Har du en idé eller tre til et graveprosjekt, kan du jobbe med det på kurset. Hvis ikke får du konkrete hjemmelekser fra
oss som garanterer gode resultater.

Kurset passer for deg som:

  • Har lyst til å grave i hverdagen, men ikke vet helt hvordan
  • Har lyst til å lære mer om hvordan du får ut avslørende informasjon fra stordata i offentlige registre
  • Vil få praktisk erfaring med innsyn fra det offentlige
  • Drømmer om å avsløre folk med navn og bilde, men lurer på hvordan du kan gjøre det på en etisk trygg måte

 

 

Hvordan dekke EU og EØS: Metoder, kilder og prosesser

Written by Kristin Borge on . Posted in Arkiv.

Kursleder: Alf Ole Ask, tidligere EU-journalist og korrespondent i Brussel

EØS-avtalen virker kanskje fjern – helt til du oppdager at den styrer overraskende mye av hverdagen din. Den bestemmer hva som havner i maten du spiser, hvor ren luften du puster i er, hvilke rettigheter du har når du shopper på ferie i Europa, og hvilke muligheter du har til å jobbe og studere i 30 land. Bare for å nevne noe.

Gjennom EØS-avtalen innfører Norge EU-lover: omkring 15 000 EU-lover er i dag en del av norsk rett. Det betyr én ting: EØS-avtalen er altfor viktig til å overlates til politikere, byråkrater og lobbyister alene.

Dette kurset gir deg innsikten som gjør at du kan forstå og dekke EU og EØS – uten å måtte ha postadresse i Brussel.

Formelle innsynsrettigheter i EU er begrenset, men det finnes veier inn. Vi viser deg hvordan prosessene egentlig fungerer, hvor beslutningene formes – og hvordan du kan få tak i informasjonen som påvirker Norge, lenge før en sak havner i en pressemelding.

Debatten om EU-EØS er full av spinn og sterke meninger. Etter dette kurset vet du hvordan du kan realitetssjekke EU-lovgivning. Skulle Norge igjen gå inn i en medlemskapsdebatt, står du langt bedre rustet enn de fleste.

Dette lærer du:

  • Hvordan en EØS-lov blir til – og nei, det er ikke så kjedelig som du tror.
  • Hvordan du som journalist kan koble deg på prosessen tidlig, lenge før beslutningene er spikret. Og hvorfor det er viktig.
  • Hva som avgjør om en EU-lov faktisk tas inn i EØS.
  • Hva “etterslepet” av EU-lover er – og hvorfor det spiller en større rolle enn mange er klar over.
  • Konkrete tips til både formelle og uformelle kilder som gir deg saker om EU/EØS – selv når du sitter i Norge.
  • Hvordan du kan utnytte at Brussel lekker som en sil, og hvordan noen av dråpene kan dryppe på deg.

Praktisk informasjon

Ta med PC/Mac

Frilansere og arbeidsledige som er medlem av Norsk Journalistlag har egne støtteordninger for deltakelse på IJ sine kurs. Les mer her >>

Har du spørsmål, ta kontakt på kurs@ij.no.

 

KI & mediedagen

Written by Kristin Borge on . Posted in Arkiv.

KI- og mediedagen er tilbake! Fagdagen gir deg det siste innen kunstig intelligens for medier og journalistikk.

KI-verktøy lanseres i et rasende tempo, ofte med løfter om å revolusjonere arbeidsflyten. Men hva fungerer faktisk? Hva kan gi bedre saker, ikke bare raskere prosesser? Hva vil KI gjøre med journalistikken? Vi går rett til kjernen: Hvilke problemer løser verktøyene, og hvordan kan de brukes til å styrke journalistisk arbeid i praksis? Og hva er trendene og strategiene?

Dette er dagen for deg som vil:

  • forstå hvordan KI kan brukes i journalistisk arbeid, uten å gå på akkord med fag og etikk
  • se hvordan smarte verktøy kan frigjøre tid og styrke kvaliteten i redaksjonen
  • få innsikt i hvordan redaktører og ledere bør møte KI-transformasjonen
  • lære av de fremste fagfolkene i Norge og internasjonalt

Vi gjentar suksessen fra i fjor med «5 på 50 minutter», fem ferske eksempler på hvordan norske redaksjoner har tatt i bruk KI. Vi har booket gode internasjonale navn og flere av de fremste i Norge kommer. Du kan også velge mellom to mini-workshops à 45 minutter, som går i dybden på konkrete verktøy og metoder. Vi slipper programposter løpende og programmet lanseres i slutten av november, men vil oppdateres helt frem mot dagen. I fjor ble konferansen utsolgt, meld deg på tidlig og lær hvordan KI kan bli din redaksjonelle medhjelper. 

NTB og Institutt for journalistikk står bak KI- og mediedagen. Første konferanse var i 2025 og 100% av deltakere svarte at de ønsket en oppfølger i 2026. Velkommen til nok en dag fylt med fag, praktiske sesjoner, inspirasjon og gode diskusjoner med kollegaer i bransjen. Vi lover nyttig innhold og læring du kan ta med tilbake til redaksjonen.

Kalde saker inn i varmen: Nye DNA-metoder for politiet – hva betyr det i praksis?

Written by Kristin Borge on . Posted in Arkiv.

I høst fikk norsk politi klarsignal til å bruke slektskapssøk i kommersielle DNA-databaser i sin etterforskning av alvorlige forbrytelser. Men hvilke saker kan dette bli brukt i?

Politiet har også testet ut bruk av fenotyping (der man finner en persons fysiske trekk basert å analyse av DNA) og slektskapssøk i politiets DNA-register over straffedømte. Disse metodene er det fortsatt uklart om vil bli tatt i bruk. Fenotyping kan brukes både som del av slektsforskning, og som et slags genetisk øyenvitne – men det er uklare rammer for hvordan fenotyping kan brukes. Søk i politiets eget DNA-register vil kreve en lovendring hvis det skal benyttes. Hva betyr dette for norsk politi? Hvilke erfaringer har man gjort seg i våre naboland, hvor disse nye metodene allerede er tatt i bruk? Og hvilke utfordringer knyttet til etikk og personvern står vi overfor både ved bruk av kommersielle DNA-databaser, familiesøk i politiets eget register og bruk av fenotyping?

På dette åpne møtet på Pressens hus har Bioteknologirådet invitert de som har vært involvert i å prøve ut de nye DNA-metodene, en forsker fra digital kriminologigruppen ved UiO og leder for «Cold Case»-gruppen i Kripos.

Du får høre mer om:

  • Hva innebærer bruk av slektskapssøk i kommersielle DNA-databaser? Hvordan gjøres det i praksis, og hvordan jobber slektsforskeren sammen med politiets etterforskere? Hvordan kan fenotyping brukes i kombinasjon med slektsforskning? Hvilke saker vil denne metoden brukes til? Og skal brukes også inkludere å finne identiteten til ukjente døde?
  • Hva innebærer familiesøk i politiets eget DNA-register over straffedømte? Hvem er i dette registeret? Hva gjør at metoden ikke kan brukes i dag?
  • Hva er egentlig fenotyping? Hvilken informasjon om en persons ytre trekk er det man kan si med høy sikkerhet – og hvilke trekk vet man mindre om? Hvilke utfordringer er det ved å bruke denne typen informasjon, som blant annet inkluderer biogeografisk opphav (etnisitet)?
  • Hva er veien videre for politiet nå?

Deltakere: 

  • Espen Erdal, leder av seksjon for kalde saker i Kripos
  • Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos
  • Monica Strand, slektsforsker som har bistått politiet
  • Silje Anderdal Bakken, forsker i kriminologi, UiO

Se mer informasjon her 

Data, plattformer og infrastruktur: Teknologiavhengighet og medienes digitale beredskapsevne

Written by Kristin Borge on . Posted in Arkiv.

Mediene er i økende grad avhengig av amerikanske teknologigiganter i sin produksjon og distribusjon av nyheter. Microsoft, Amazon, og Google leverer KI-løsninger, skytjenester og internettkabler som mediene trenger for å nå ut til publikum. Hvordan påvirker dette medienes beredskapsevne? Hva kan medieforvaltningen gjøre for å sikre medienes teknologiske uavhengighet? Velkommen til åpent seminar i Pressens hus 13. november.

Universitetet i Stavanger, OsloMet og MBL inviterer til et symposium om avhengigheter i medienes digitale infrastruktur. Forskerne vil presentere funn fra et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd hvor avhengigheter i medienes fysiske infrastruktur, datapraksiser, og plattformdistribusjon er kartlagt.

Et panel med representanter fra bransje og forskning fra Norge og Skandinavia vil deretter debattere hva disse avhengighetene betyr for medienes resiliens og medienes rolle i samfunnets beredskap.

Program 13. november fra kl. 13-15.30:

13:00   Velkommen v/ Helle Sjøvaag, Professor ved Universitetet i Stavanger

13:15    Medier, plattformer, og distribusjonsmangfold v/ Ragnhild Kr. Olsen, Førsteamanuensis ved OsloMet

13:30    Journalistikk, data og datainfrastruktur v/ Raul Ferrer-Conill, Professor ved Universitetet i Stavanger

13:45     Datasenterregulering v/ Ann-Karin T. Holmen, Professor ved Universitetet i Stavanger

14:00     Digitale infrastrukturer og medienes beredskap v/Helle Sjøvaag, Professor ved Universitetet i Stavanger

14:15-14:30 Kaffepause

14:30-15:30 Panel: Teknologiavhengighet og medienes digitale beredskap

Hva er medienes rolle i totalberedskapen? Hvor avhengige er vi av Google, Amazon, og Meta for å nå ut til befolkningen, og hva skjer i en krise? Burde vi utvide formidlingsplikten til å gjelde CDN’er og skytjenester? Kan vi bygge egne alternativer? Hva med kunstig intelligens – øker det medienes avhengighet av de globale teknologigigantene?

I panelet:

Audun Aagre, Medietilsynet

Bjarne Andre Myklebust, Distribusjonssjef, NRK

Cornelia Brantner, Professor, Karlstads Universitet

Sofie Flensburg, Førsteamanuensis, Københavns Universitet

Raul Ferrer-Conill, Professor, Universitetet i Stavanger

15:30 Slutt