KI- og mediedagen er tilbake! Fagdagen gir deg det siste innen kunstig intelligens for medier og journalistikk.

KI-verktøy lanseres i et rasende tempo, ofte med løfter om å revolusjonere arbeidsflyten. Men hva fungerer faktisk? Hva kan gi bedre saker, ikke bare raskere prosesser? Hva vil KI gjøre med journalistikken? Vi går rett til kjernen: Hvilke problemer løser verktøyene, og hvordan kan de brukes til å styrke journalistisk arbeid i praksis? Og hva er trendene og strategiene?

Dette er dagen for deg som vil:

• forstå hvordan KI kan brukes i journalistisk arbeid, uten å gå på akkord med fag og etikk
• se hvordan smarte verktøy kan frigjøre tid og styrke kvaliteten i redaksjonen
• få innsikt i hvordan redaktører og ledere bør møte KI-transformasjonen
• lære av de fremste fagfolkene i Norge og internasjonalt

Vi gjentar suksessen fra i fjor med «5 på 50 minutter», fem ferske eksempler på hvordan norske redaksjoner har tatt i bruk KI. Vi har booket gode internasjonale navn og flere av de fremste i Norge kommer. Du kan også velge mellom to mini-workshops à 45 minutter, som går i dybden på konkrete verktøy og metoder. Vi slipper programposter løpende og programmet lanseres i slutten av november, men vil oppdateres helt frem mot dagen. I fjor ble konferansen utsolgt, meld deg på tidlig og lær hvordan KI kan bli din redaksjonelle medhjelper. 

NTB og Institutt for journalistikk står bak KI- og mediedagen. Første konferanse var i 2025 og 100% av deltakere svarte at de ønsket en oppfølger i 2026. Velkommen til nok en dag fylt med fag, praktiske sesjoner, inspirasjon og gode diskusjoner med kollegaer i bransjen. Vi lover nyttig innhold og læring du kan ta med tilbake til redaksjonen.

Kursleder: Espen Moe Breivik

Høydevideo treffer bedre, engasjerer mer og gir flere visninger enn mange hadde forventet. På bobil – der de fleste nå leser nyheter – oppleves høydevideo mer personlig, mer tilgjengelig og mer relevant. I dette kurset får du den kunnskapen du trenger for selv å kunne produsere – og dra nytte av mulighetene som ligger i høydevideo.

Ved å ta utgangspunkt i en liten justering – på lesernes premisser – har TV2 på bare ett år mer enn tredoblet seertallene på video. Da VG skulle sende direkte fra hele valgdagen i USA, gjorde de det samme. NRK, Dagbladet, Aftenposten og mange av de andre store mediehuset gjør nå i større eller mindre grad den samme endringen: De setter skjermen på hodet.

For det er ikke lenger på TV eller dataskjermen vi ser flest videoer. Vi ser dem på mobilen. På den samme skjermen vi leser nyhetene ser vi nå videoer, og de fleste av oss foretrekker å ikke måtte snu skjermen på siden. For å lykkes med video i 2025 må vi som journalister tilpasse oss det. Og det krever at vi tenker annerledes.

Å lage video i høydeformat er nemlig å lage video der publikum forventer en annen type historiefortelling, med andre krav til virkemidler og verktøy – i et format de er vant til å få i sosiale medier.

På kurset «Bli rå på høydevideo! » lærer du det viktigste du trenger, når du skal lage video for ditt publikum i 2026.

Dette lærer du:

Har du spørsmål, ta kontakt på kurs@ij.no.

I høst fikk norsk politi klarsignal til å bruke slektskapssøk i kommersielle DNA-databaser i sin etterforskning av alvorlige forbrytelser. Men hvilke saker kan dette bli brukt i?

Politiet har også testet ut bruk av fenotyping (der man finner en persons fysiske trekk basert å analyse av DNA) og slektskapssøk i politiets DNA-register over straffedømte. Disse metodene er det fortsatt uklart om vil bli tatt i bruk. Fenotyping kan brukes både som del av slektsforskning, og som et slags genetisk øyenvitne – men det er uklare rammer for hvordan fenotyping kan brukes. Søk i politiets eget DNA-register vil kreve en lovendring hvis det skal benyttes. Hva betyr dette for norsk politi? Hvilke erfaringer har man gjort seg i våre naboland, hvor disse nye metodene allerede er tatt i bruk? Og hvilke utfordringer knyttet til etikk og personvern står vi overfor både ved bruk av kommersielle DNA-databaser, familiesøk i politiets eget register og bruk av fenotyping?

På dette åpne møtet på Pressens hus har Bioteknologirådet invitert de som har vært involvert i å prøve ut de nye DNA-metodene, en forsker fra digital kriminologigruppen ved UiO og leder for «Cold Case»-gruppen i Kripos.

Du får høre mer om:

• Hva innebærer bruk av slektskapssøk i kommersielle DNA-databaser? Hvordan gjøres det i praksis, og hvordan jobber slektsforskeren sammen med politiets etterforskere? Hvordan kan fenotyping brukes i kombinasjon med slektsforskning? Hvilke saker vil denne metoden brukes til? Og skal brukes også inkludere å finne identiteten til ukjente døde?
• Hva innebærer familiesøk i politiets eget DNA-register over straffedømte? Hvem er i dette registeret? Hva gjør at metoden ikke kan brukes i dag?
• Hva er egentlig fenotyping? Hvilken informasjon om en persons ytre trekk er det man kan si med høy sikkerhet – og hvilke trekk vet man mindre om? Hvilke utfordringer er det ved å bruke denne typen informasjon, som blant annet inkluderer biogeografisk opphav (etnisitet)?
• Hva er veien videre for politiet nå?

Deltakere: 

• Espen Erdal, leder av seksjon for kalde saker i Kripos
• Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos
• Monica Strand, slektsforsker som har bistått politiet
• Silje Anderdal Bakken, forsker i kriminologi, UiO

Se mer informasjon her 

Mediene er i økende grad avhengig av amerikanske teknologigiganter i sin produksjon og distribusjon av nyheter. Microsoft, Amazon, og Google leverer KI-løsninger, skytjenester og internettkabler som mediene trenger for å nå ut til publikum. Hvordan påvirker dette medienes beredskapsevne? Hva kan medieforvaltningen gjøre for å sikre medienes teknologiske uavhengighet? Velkommen til åpent seminar i Pressens hus 13. november.

Universitetet i Stavanger, OsloMet og MBL inviterer til et symposium om avhengigheter i medienes digitale infrastruktur. Forskerne vil presentere funn fra et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd hvor avhengigheter i medienes fysiske infrastruktur, datapraksiser, og plattformdistribusjon er kartlagt.

Et panel med representanter fra bransje og forskning fra Norge og Skandinavia vil deretter debattere hva disse avhengighetene betyr for medienes resiliens og medienes rolle i samfunnets beredskap.

Program 13. november fra kl. 13-15.30:

13:00   Velkommen v/ Helle Sjøvaag, Professor ved Universitetet i Stavanger

13:15    Medier, plattformer, og distribusjonsmangfold v/ Ragnhild Kr. Olsen, Førsteamanuensis ved OsloMet

13:30    Journalistikk, data og datainfrastruktur v/ Raul Ferrer-Conill, Professor ved Universitetet i Stavanger

13:45     Datasenterregulering v/ Ann-Karin T. Holmen, Professor ved Universitetet i Stavanger

14:00     Digitale infrastrukturer og medienes beredskap v/Helle Sjøvaag, Professor ved Universitetet i Stavanger

14:15-14:30 Kaffepause

14:30-15:30 Panel: Teknologiavhengighet og medienes digitale beredskap

Hva er medienes rolle i totalberedskapen? Hvor avhengige er vi av Google, Amazon, og Meta for å nå ut til befolkningen, og hva skjer i en krise? Burde vi utvide formidlingsplikten til å gjelde CDN’er og skytjenester? Kan vi bygge egne alternativer? Hva med kunstig intelligens – øker det medienes avhengighet av de globale teknologigigantene?

I panelet:

Audun Aagre, Medietilsynet

Bjarne Andre Myklebust, Distribusjonssjef, NRK

Cornelia Brantner, Professor, Karlstads Universitet

Sofie Flensburg, Førsteamanuensis, Københavns Universitet

Raul Ferrer-Conill, Professor, Universitetet i Stavanger

15:30 Slutt