Tag: Korall
Blindsonen Israel
• Jørgen Jensehaugen, forsker
• Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen
• Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten
• Sidsel Wold, journalist og forfatter
Link til streaming: https://vimeo.com/event/5944114
Pressepub
Slik bruker du Adobe Premiere i 2026
Kursleder: Jarle Leirpoll
Adobe Premiere er i rask utvikling, og vi får stadig nye og mer effektive måter å jobbe på. På dette kurset lærer du hele prosessen, fra import av råstoffet via rask grovredigering, og deretter finjusteringer, fram til eksport og publisering av ferdig film.
Du lærer logikken i programmet, og blir i stand til å redigere dine filmer på egen hånd. Viktige og nyttige teknikker som kjapp fargekorrigering, automatisk lydmiks, og bruk av grafikk, tekst og stillbilder lærer du selvfølgelig underveis.
Du får også lære om vanlige brukerfeil, og hvordan du unngår dem. Hele tiden jobber du med profesjonelle opptak som du får utdelt.
Dette lærer du:
• Import av råstoffet
• Hastighetsendringer
Målgruppe:
Forkunnskaper:
Praktisk informasjon
Egen laptop.Frilansere og arbeidsledige som er medlem av Norsk Journalistlag har egne støtteordninger for deltakelse på IJ sine kurs. Les mer her >>
Påmeldingen er bindende fire uker før kursstart og kursavgiften vil bli fakturert i sin helhet selv om kursdeltakeren melder seg av etter frist for avmelding eller unnlater å møte til kursstart.Les mer om våre vilkår og betingelser her>>
Kom i gang med graving
Kursledere: Vegard Venli og Ståle de Lange Kofoed, fagmedarbeidere IJ
Kurset er gratis og kun for presseorganisasjoner. Du må jobbe eller frilanse for et redaktørstyrt mediehus for å melde deg på.
Går du med en drøm i magen om å lage mer avslørende journalistikk? På dette kurset hjelper vi deg i gang.
Hvorfor ta dette kurset?
På dette kurset skal vi grave i reiseregningene til maktmenneskene i ditt dekningsområde. Vi skal sjekke hvem det offentlige handler med. Og vi skal få ut de avslørende lovbruddene som gjemmer seg i offentlige databaser.
Og vi skal lære hvordan vi kan få hjelp av smarte AI-verktøy på veien.
Har du en idé eller tre til et graveprosjekt, kan du jobbe med det på kurset. Hvis ikke får du konkrete hjemmelekser fra
oss som garanterer gode resultater.
Kurset passer for deg som:
- Har lyst til å grave i hverdagen, men ikke vet helt hvordan
- Har lyst til å lære mer om hvordan du får ut avslørende informasjon fra stordata i offentlige registre
- Vil få praktisk erfaring med innsyn fra det offentlige
- Drømmer om å avsløre folk med navn og bilde, men lurer på hvordan du kan gjøre det på en etisk trygg måte
Hvordan dekke EU og EØS: Metoder, kilder og prosesser
Kursleder: Alf Ole Ask, tidligere EU-journalist og korrespondent i Brussel
EØS-avtalen virker kanskje fjern – helt til du oppdager at den styrer overraskende mye av hverdagen din. Den bestemmer hva som havner i maten du spiser, hvor ren luften du puster i er, hvilke rettigheter du har når du shopper på ferie i Europa, og hvilke muligheter du har til å jobbe og studere i 30 land. Bare for å nevne noe.
Gjennom EØS-avtalen innfører Norge EU-lover: omkring 15 000 EU-lover er i dag en del av norsk rett. Det betyr én ting: EØS-avtalen er altfor viktig til å overlates til politikere, byråkrater og lobbyister alene.
Dette kurset gir deg innsikten som gjør at du kan forstå og dekke EU og EØS – uten å måtte ha postadresse i Brussel.
Formelle innsynsrettigheter i EU er begrenset, men det finnes veier inn. Vi viser deg hvordan prosessene egentlig fungerer, hvor beslutningene formes – og hvordan du kan få tak i informasjonen som påvirker Norge, lenge før en sak havner i en pressemelding.
Debatten om EU-EØS er full av spinn og sterke meninger. Etter dette kurset vet du hvordan du kan realitetssjekke EU-lovgivning. Skulle Norge igjen gå inn i en medlemskapsdebatt, står du langt bedre rustet enn de fleste.
Dette lærer du:
- Hvordan en EØS-lov blir til – og nei, det er ikke så kjedelig som du tror.
- Hvordan du som journalist kan koble deg på prosessen tidlig, lenge før beslutningene er spikret. Og hvorfor det er viktig.
- Hva som avgjør om en EU-lov faktisk tas inn i EØS.
- Hva “etterslepet” av EU-lover er – og hvorfor det spiller en større rolle enn mange er klar over.
- Konkrete tips til både formelle og uformelle kilder som gir deg saker om EU/EØS – selv når du sitter i Norge.
- Hvordan du kan utnytte at Brussel lekker som en sil, og hvordan noen av dråpene kan dryppe på deg.
Praktisk informasjon
Ta med PC/Mac
Frilansere og arbeidsledige som er medlem av Norsk Journalistlag har egne støtteordninger for deltakelse på IJ sine kurs. Les mer her >>
KI & mediedagen
KI- og mediedagen er tilbake! Fagdagen gir deg det siste innen kunstig intelligens for medier og journalistikk.
KI-verktøy lanseres i et rasende tempo, ofte med løfter om å revolusjonere arbeidsflyten. Men hva fungerer faktisk? Hva kan gi bedre saker, ikke bare raskere prosesser? Hva vil KI gjøre med journalistikken? Vi går rett til kjernen: Hvilke problemer løser verktøyene, og hvordan kan de brukes til å styrke journalistisk arbeid i praksis? Og hva er trendene og strategiene?
Dette er dagen for deg som vil:
- forstå hvordan KI kan brukes i journalistisk arbeid, uten å gå på akkord med fag og etikk
- se hvordan smarte verktøy kan frigjøre tid og styrke kvaliteten i redaksjonen
- få innsikt i hvordan redaktører og ledere bør møte KI-transformasjonen
- lære av de fremste fagfolkene i Norge og internasjonalt
Vi gjentar suksessen fra i fjor med «5 på 50 minutter», fem ferske eksempler på hvordan norske redaksjoner har tatt i bruk KI. Vi har booket gode internasjonale navn og flere av de fremste i Norge kommer. Du kan også velge mellom to mini-workshops à 45 minutter, som går i dybden på konkrete verktøy og metoder. Vi slipper programposter løpende og programmet lanseres i slutten av november, men vil oppdateres helt frem mot dagen. I fjor ble konferansen utsolgt, meld deg på tidlig og lær hvordan KI kan bli din redaksjonelle medhjelper.
NTB og Institutt for journalistikk står bak KI- og mediedagen. Første konferanse var i 2025 og 100% av deltakere svarte at de ønsket en oppfølger i 2026. Velkommen til nok en dag fylt med fag, praktiske sesjoner, inspirasjon og gode diskusjoner med kollegaer i bransjen. Vi lover nyttig innhold og læring du kan ta med tilbake til redaksjonen.
Treff bedre med (høyde)video
Kursleder: Espen Moe Breivik
Folks medievaner har endret seg. Vi bruker mobilen og ønsker oss mer visuelt innhold i høyde.
Dette lærer du:
- Hvordan fortelle og bygge opp historier som er laget for mobil og høydeformat
- Hvordan fange oppmerksomhet tidlig – og holde på den
- Hvordan opptre fremfor kamera på en måte som når gjennom skjermen.
- Hvilke visuelle og redaksjonelle grep som gir effekt
- Hvordan planlegge, filme og redigere for enkle, effektive produksjoner
- Hvordan få videoene dine til å fungere etter publisering
Praktisk informasjon
Kurset passer for alle.
Ta med egen PC og mobiltelefon.
Kurset har en praktisk del / workshop, der deltakerne selv skal filme og redigere video, «learning by doing».
Frilansere og arbeidsledige som er medlem av Norsk Journalistlag har egne støtteordninger for deltakelse på IJ sine kurs. Les mer her>>
Påmeldingen er bindende fire uker før kursstart og kursavgiften vil bli fakturert i sin helhet selv om kursdeltakeren melder seg av etter frist for avmelding eller unnlater å møte til kursstart.Les mer om våre vilkår og betingelser her>>
Har du spørsmål, ta kontakt på kurs@ij.no.
Kalde saker inn i varmen: Nye DNA-metoder for politiet – hva betyr det i praksis?
I høst fikk norsk politi klarsignal til å bruke slektskapssøk i kommersielle DNA-databaser i sin etterforskning av alvorlige forbrytelser. Men hvilke saker kan dette bli brukt i?
Politiet har også testet ut bruk av fenotyping (der man finner en persons fysiske trekk basert å analyse av DNA) og slektskapssøk i politiets DNA-register over straffedømte. Disse metodene er det fortsatt uklart om vil bli tatt i bruk. Fenotyping kan brukes både som del av slektsforskning, og som et slags genetisk øyenvitne – men det er uklare rammer for hvordan fenotyping kan brukes. Søk i politiets eget DNA-register vil kreve en lovendring hvis det skal benyttes. Hva betyr dette for norsk politi? Hvilke erfaringer har man gjort seg i våre naboland, hvor disse nye metodene allerede er tatt i bruk? Og hvilke utfordringer knyttet til etikk og personvern står vi overfor både ved bruk av kommersielle DNA-databaser, familiesøk i politiets eget register og bruk av fenotyping?
På dette åpne møtet på Pressens hus har Bioteknologirådet invitert de som har vært involvert i å prøve ut de nye DNA-metodene, en forsker fra digital kriminologigruppen ved UiO og leder for «Cold Case»-gruppen i Kripos.
Du får høre mer om:
- Hva innebærer bruk av slektskapssøk i kommersielle DNA-databaser? Hvordan gjøres det i praksis, og hvordan jobber slektsforskeren sammen med politiets etterforskere? Hvordan kan fenotyping brukes i kombinasjon med slektsforskning? Hvilke saker vil denne metoden brukes til? Og skal brukes også inkludere å finne identiteten til ukjente døde?
- Hva innebærer familiesøk i politiets eget DNA-register over straffedømte? Hvem er i dette registeret? Hva gjør at metoden ikke kan brukes i dag?
- Hva er egentlig fenotyping? Hvilken informasjon om en persons ytre trekk er det man kan si med høy sikkerhet – og hvilke trekk vet man mindre om? Hvilke utfordringer er det ved å bruke denne typen informasjon, som blant annet inkluderer biogeografisk opphav (etnisitet)?
- Hva er veien videre for politiet nå?
Deltakere:
- Espen Erdal, leder av seksjon for kalde saker i Kripos
- Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos
- Monica Strand, slektsforsker som har bistått politiet
- Silje Anderdal Bakken, forsker i kriminologi, UiO
Se mer informasjon her









